Can you read me?

Can you read me?

I Norge i dag er det 5-10% av befolkningen som sliter med spesifikke lese- og skrivevansker, dysleksi. Lærere har alt for dårlig kunnskap rundt dysleksi, for å se de elevene som sliter.

Can you read me?

Lærere i dag er ikke pålagt å kunne noe om dysleksi, dyskalkuli eller spesifikke språkvansker. Lærere går gjennom en hel utdannelse uten å måtte ta et eneste emne om det.

Vi mener at alle som jobber i skolen må kunne noe om dysleksi og spesifikke matte- og språkvansker, for å kunne oppdage og sette inn presise tiltak -Caroline Solem, generalsekretær i Dysleksi Norge .

Turid Helland, professor ved Institutt for biologisk og medisinsk psykologi ved Universitetet i Bergen, mener at det norske skolesystemet har en “vent og se” holdning når det kommer til dysleksi. I noen tilfeller blir dysleksi oppdaget relativt fort, mens for andre tar det lang tid.  I 2003 foretok hun en langtidsstudie der hun og kolleger fulgte utviklingen av 109 barn.  Barna rangerte fra 5 til 12 år. Hovedmålet var å identifisere tidlige tegn på dysleksi.

Forskningen viste at et enkelt spørreskjema, hvor foreldre og førskolelærere ble spurt om barnets språkutvikling, arvelige faktorer og motorisk utvikling, var nok til å oppdage barn som var i faresonen.

Med bakgrunnskunnskap om vanskene kombinert med resultatene fra dette skjemaet kan man komme langt, bare man tar informasjonen fra undersøkelsen på alvor. Ved hjelp av et slik skjema kan det for eksempel komme frem at en av foreldrene har dysleksi, og da har norsk forskning vist at det er nesten 50 % sjanse for at barnet også får det.

Det er viktig å understreke at dette ikke erstatter en utredning, men det kan gi en god pekepinn på at barnet bør utredes.

Våre undersøkelser viste 13 av 26 barn i fare for å ha dysleksi – Turid Helland

Min historie

Som du kanskje har skjønt, enten ved stavefeilene mine eller det faktum at jeg skriver dette innlegget, så har jeg dysleksi. Dette har jeg levd med hele livet mitt og er faktisk veldig stolt av det.

Jeg ble utredet for dysleksi i en alder av 15 år. Noe jeg syntes er altfor sent. Når jeg nå ser tilbake på mitt liv på skolebenken, ser jeg alle tegnene min lærer burde sett. Jeg mener ikke å skylde alt dette på den ene læreren jeg hadde på barneskolen eller de jeg hadde på ungdomskolen. Men som lærer er det du som er rundt meg da min “hemning” er på det sterkeste, nemlig i læringsprosessen. De skulle ha plukket opp på noe!

Jeg startet i førsteklasse videregående, Studiespesialiserende Allmenn, som eneste dyslektiker. Jeg fullførte med omlag 14 andre medelever, nå med samme utredning. Det betydde at 14 av mine medelever måtte slite seg gjennom mer enn 10 års skolegang uten hjelp med det som er ansett som det viktigste i vårt samfunn: Utdannelsen. Som tidligere nevnt er dette noe vi som elver har en rett på. Så hvor blir det av hjelpen?

Som dyslektiker selv vet jeg hvordan det er å slite seg gjennom skolegangen. Møte motgang på motgang og bli fortalt at det letteste er bare å gi opp. Føle det intense hatet mot sin egen hjerne, og stemple seg selv som dum.

Etter utredningen var det som om lenkene hadde blitt fjernet. En enorm lettelse. Jeg var ikke dum, jeg hadde bare brukt ‘superkreftene’ mine på feil måte.

For det er det vi dyslektikere er. Superhelter i hverdagsklær. Vi leser kanskje ikke raskt eller skriver ikke velformulert, men det stopper ikke oss.

Ingen fortjener å føle at superkreftene er til ingen nytte bare på grunn av en ‘normal’ ting som dysleksi. Veien til utredning er bare altfor lang!

Hva er dysleksi?

Det er mye diskusjon rundt dysleksi. Hva det er, hvordan det er å ha det, hvordan det påvirker fremtiden din, osv. osv.. Den letteste måten å gi dysleksi en fullstendig definisjon er å definere hva det ikke er.

Dysleksi er ikke noe som skader fremtiden, den gjør deg ikke mindre intelligent og det er ikke et tegn på latskap. Det har heller ingenting med synet ditt å gjøre. Dysleksi er hvordan hjernen oppfatter og behandler skriftlig og muntlige språk.

I de fleste tilfeller er dysleksi tilknyttet lesevansker, men dysleksi kan også ramme skriving, staving og muntlig språk.

Mennesker med dysleksi har ingen vansker med å forstå komplekse ideer, men man trenger heller litt ekstra tid til å fatte informasjonen som er tildelt. Dyslektikere kan også ha behov for å behandle informasjon på andre måter, ved for eksempel å lytte til en lydbok i stedet for å lese boken.

Mange tror dysleksi betyr at ordene hopper, bokstavene flytter på seg osv., slik som simulasjonen under. Dette er en av de mange ‘kappene’ til dysleksi.

Et eksempel på hvordan det er å ha dysleksi. (https://nrkbeta.no/2016/03/04/denne-siden-lar-deg-prove-a-lese-med-dysleksi/)

Et eksempel på hvordan det er å ha dysleksi.

Det er dette som gjør at dysleksi er vanskelig å oppdage. Ingen dyslektikere er like. Med mange forskjellige kjennetegn på dysleksi, er det vanskelig å kunne peke ut ‘Clark Kent’ fra mengden. Dysleksi kan være alt fra det å ofte skrive feil, lese sakte, huske lite eller ingenting av det som har blitt lest, eller ha problemer med å skille mellom forskjellige bokstaver, og så videre.

Den første til å oppdage disse kjennetegnene er dyslektikeren selv. Det er lett å skille seg selv ut fra mengden, se på seg selv som den tregeste til å lese, den som aldri forstår hjemmeleksene eller den som er det svakeste leddet i en gruppeoppgave. Mange føler at dette er et tegn på at de er dumme eller late. Det er deres ‘kryptonitt’.

Åh, så kult å studere psykologi! Men det kan ikke jeg, jeg har dysleksi – Anonym dyslektiker

Det er ikke lett for et barn eller en i ungdomsalderen å kunne forstå at disse forskjellene fra de andre elevene ikke betyr at en er dum, men heller er kjennetegn på dysleksi. Det er lærer eller foreldre som har i oppgave å ta tak i disse tegnene og få gjort en utredning. Forvandle disse forskjellene om til ‘superkrefter’!

Hvordan blir man utredet for dysleksi?

I Norge er det Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) som har hovedansvaret for å utrede barn og unge. Det står i Opplæringsloven §5-3 at barnet eller foreldre kan kreve at dette gjøres.

Dessverre er det veldig lang kø for å få en utredning hos PPT, men ingenting man kan gjøre for å “snike i køen”. Det som er viktig å huske er at man ikke trenger en dysleksi-diagnose for å få tilpasset opplæring. Det er fullt mulig å sette inn tiltak før en utredning er ferdig.

Man kan også gå til en privat utreder. PPT er imidlertid eneste sakkyndige instans som kan vurdere læringsutbyttet ditt juridisk så det gir rettigheter i skolen. Dette kan ikke en privat utreder.

I Opplæringsloven §5-1 står det at elever som ikke kan få tilfredstillende utbytte av opplæringtilbudet, har en rett til spesialundervisning. Dette gjelder for alle!

For studenter ved høyskole eller universitet kan det være at studiestedet tilbyr utredning, men dersom de ikke gjør det er det mulig å selv kontakte PPT, NAV eller oppsøke privat logoped.

For voksne gjelder ikke de samme rettighetene. Som voksen kan man ikke kreve utredning fra NAV eller PPT, men det er mulig å forhøre seg om ledig kapasitet. Det er også mulig å kontakte privat logoped. Dersom man starter på voksenopplæring får man igjen de rettighetene som alle elever har.

Norske skoler må bli bedre til å plukke opp på barn med tegn på dysleksi. Lærere må få bedre kunnskap rundt dette. Det er deres jobb!

 

Om du vil ha mer informasjon rundt dysleksi kan du klikke deg inn på Dysleksi Norge sin hjemmeside.

 

Tips for å gjøre ditt nettsted lettleselig for dyslektikere.

 

[wp_posts_carousel template=”light.css” post_types=”post” all_items=”15″ show_only=”id” exclude=”” posts=”” ordering=”asc” categories=”” relation=”and” tags=”” show_title=”false” show_created_date=”false” show_description=”false” allow_shortcodes=”false” show_category=”false” show_tags=”false” show_more_button=”false” show_featured_image=”true” image_source=”thumbnail” image_height=”100″ image_width=”100″ items_to_show_mobiles=”4″ items_to_show_tablets=”5″ items_to_show=”6″ slide_by=”2″ margin=”5″ loop=”true” stop_on_hover=”true” auto_play=”true” auto_play_timeout=”800″ auto_play_speed=”800″ nav=”false” nav_speed=”800″ dots=”false” dots_speed=”800″ lazy_load=”false” mouse_drag=”true” mouse_wheel=”false” touch_drag=”false” easing=”linear” auto_height=”false” custom_breakpoints=”:”]